Tele og media

Tele- og mediesektoren fremstår som en av de mest dynamiske næringene i dagens samfunn. Utviklingen i sektoren utfordrer vår kunnskap og forståelse på flere måter, og det er velkjent fra andre bransjer som er i hurtig omstilling at eksisterende bedrifter helt eller delvis kan miste sin markedsposisjon til nye bedrifter som kommer utenfra.

  • Hva karakteriserer dynamikken i tele- og mediesektoren, og hvordan kan markedsaktørene omstille seg til nye rammebetingelser?
  • Hvilke type forretningsmodeller kan best ivareta samspillet mellom teknologi, produkter og marked?
  • Hvordan kan verdikjeden håndtere motsetninger mellom for eksempel innholdsaktører og distributører med hensyn til valg av forretningsmodeller og fordeling av verdiskapningen?
  • Skaper markedsimperfeksjoner behov for regulering og andre former for offentlige inngrep i sektoren?
  • Hvordan kan det økonomiske systemet utformes for å fremme innovasjon i sektoren? Virker patenter og copyright positivt eller negativt i så henseende?

Programmets fokus

En velfungerende tele/mediesektor krever et effektivt samspill mellom til dels svært ulike aktører. Hovedfokuset i programmet vil rettes mot aktørene som er vist i Figur 1; disse består dels av rene bransjeaktører og finansinstitusjoner og dels av offentlige myndigheter.



Figur 1: Samspill mellom ulike markedsaktører og offentlige myndigheter

Mediebedriften

Mange mediebedrifter opererer i såkalte tosidige markeder, gjennom at de selger sine produkter både til lesere og annonsører. Tradisjonelle prisingsregler vil typisk ikke fungere tilfredsstillende i slike markeder, siden det er nødvendig å ta hensyn til hvordan publikums betalingsvillighet påvirkes av annonsemengden, og vise versa. Et sentralt forskningsspørsmål i programmet er hvordan konkurransen i mediemarkedet kan påvirke mediebedriftenes evne og vilje til å reise inntekter fra reklamemarkedet og direkte fra publikum.

Forskningsprogrammet vil belyse spørsmål som er av særskilt interesse for henholdsvis papirbaserte aviser, nettmedier og TV, samt interaksjonen mellom disse. Herunder vil det være viktig å øke kunnskapen om hvordan offentlige og private kringkastere påvirker hverandre, så vel fra et økonomisk som mediepolitisk ståsted. Programmet vil også forsøke å belyse hvordan finansieringen av offentlige kringkastere i seg selv kan påvirke det totale mediemangfoldet.

Media-distribusjon-publikum

Fremveksten av det digitale innholdsmarkedet har ført til nye allianser og partnerskap både horisontalt (eksempelvis mediehus) og vertikalt (som mellom telekommunikasjonsbedrifter og mediebedrifter). Vil dette føre til økt markedsdominans for enkeltbedrifter, og derigjennom påvirke forbrukere og uavhengige bedrifter negativt? Eller vil det primært føre til høyere kvalitet og lavere priser på så vel tele- som medieprodukter gjennom forbedret verdikjedekoordinering?

Digitaliseringen av fjernsynsnettene muliggjør i langt større grad enn tidligere individuelle kanalvalg. Bør denne teknologiske utviklingen ledsages av påbud om at kanaler kan kjøpes enkeltvis (”unbundling”), eller er dagens system med kanalpakker samfunnsøkonomisk effektiv? Hvordan vil et slikt påbud eventuelt påvirke mediemangfoldet og ulike kanalers incentiver til å investere i programkvalitet og programbredde?

Media-annonser-publikum

Det synes å ha vært en generell trend internasjonalt at gratisaviser vinner terreng. Samtidig ser vi at TV-kanaler i stadig sterkere grad blir finansierte gjennom direkte betaling fra publikum. Skyldes denne utviklingen hovedsakelig teknologiske endringer, eller er det noen grunnleggende økonomiske mekanismer som medfører at reklameinntekter tilsynelatende blir relativt viktigere for aviser men ikke for TV-kanaler?

Mange fjernsynskanaler reiser hovedtyngden av inntektene fra reklamemarkedet. Hvordan påviker dette mediemangfoldet og investeringer i programkvalitet? Et relatert spørsmål er i hvilken grad annonsørenes preferanser snarere enn publikums ønsker er avgjørende for reklamefinansierte kanalers programprofil.

Kilde-media-publikum

Mediebedriften vil ofte ha stor egenproduksjon, men vil uansett være avhengig av innkjøp av programmer (TV) og stoff (avis). For eksempel vil TV-stasjoner være avhengige av å kjøpe rettigheter til sportsarrangementer, eventuelt kjøpe inn underholdningsserier som er produsert i utlandet. Et sentralt spørsmål er hva som vil skje med prisen på eksternt innkjøpt innhold. Vil ”commodities” bli stadig rimeligere, mens ”premium content” blir mer kostbart? Hvilken betydning vil det i så fall få for markedskonsentrasjon og markedsstruktur? Vil markedets funksjonsmåte på dette området være vesensforskjellig for kringkasting og aviser?

Eier-media-publikum

I tradisjonelle næringer har eierne stor innflytelse over ledelsen i sitt eget selskap, men i mediebedrifter er det en rekke institusjonelle forhold som bidrar til å redusere eiernes direkte innflytelse over mediebedriftens daglige valg og profil. Vil globaliseringen og fremveksten av internett endre dette bildet? Bør politikerne fortsatt regulere eierstruktur innen og på tvers av ulike mediemarkeder, og bør det være medieeierskapsbegrensninger på internett?

 

Programleder: Professor Hans Jarle Kind, Norges Handelshøyskole
Tlf: +47 55 95 95 90
E-post: hans.kind@nhh.no 
 

Prosjekter:
  • Seamless infrastructures, business models and cultural diversity (NFR)
  • Designing business models for customer value in heterogeneous networks (NFR, TelecaWireless, Agder Energi, Post- og teletilsynet)
  • Satsing i tele og media (NRK, TV2, Telenor)

Medarbeidere:
Førsteamanuensis Kenneth Fjell, NHH 
Førsteamanuensis Øystein Foros, NHH
Førsteamanuensis Gorm Grønnevet, NHH
Professor Kåre P. Hagen, NHH
Forsker Sissel Jensen, SNF
Professor Leif Methlie, NHH.
Førsteamanuensis Jarle Møen, NHH
Professor Tore Nilssen, UiO
Professor Herbjørn Nysveen, NHH
Førsteamanuensis Johann Roppen, Volda Univ. College
Professor Guttorm Schjelderup, NHH
Professor Frode Steen, NHH
Professor Lars Sørgard, HHH
Professor Helge Østbye, UiB