SNFs publikasjonsserier


Tidsskrift Tittel og forfatter
International Game Theory Review (2018) Coalition Formation with Externalities: The Case of the Northeast Atlantic Mackerel Fishery in a Pre-and Post-Brexit Context (https://doi.org/10.1142/S0219198918500019)
Evangelos Toumasatos and Stein Ivar Steinshamn
 

I prosjektlitteraturen har det lenge vært vanlig å trekke frem egenskapene i jerntriangelet for å beskrive forskjeller i prosjekter og hvilke avveininger en må ta hensyn til i prosjektstyring (Atkinson, 1999). Jerntriangelet har imidlertid blitt kritisert for å være for snevert, og Lundin & Söderholm (1995) hevder eksempelvis at det er nødvendig å se på prosjekters interne prosesser og aktiviteter for å virkelig forstå prosjekter og hva som gjør dem forskjellig.

Virksomheter benytte ofte en Stage-Gate-prosess for å systematisk gjennomføre prosjekter, der steg og beslutningsporter i prosessen styrer fremdriften til prosjektene (Cooper, 1990). Tidligere ble det antatt at én Stage-Gate-prosess var tilstrekkelig for alle typer prosjekter, mens det i senere tid har blitt trukket frem at det kanskje er behov for flere varianter av prosessen for å håndtere ulike typer prosjekter (Cooper, 2008). Formålet med denne studien er å undersøke hvordan en Stage-Gate-prosess legger til rette for effektiv prosjektgjennomføring i en bedrift som gjennomfører prosjekter innenfor ulike verdikjeder.

Case-studien ser på en organisasjon som er en etablert aktør innen olje og gass, og som for tiden holder på å etablere seg som en aktør innenfor sol- og vindindustrien. Selskapet har lenge benyttet en standardisert prosess for å gjennomføre prosjekter. Når bedriften nå går inn i sol og vind, som har andre verdikjeder enn olje- og gass, vil prosjektene som skal gjennom prosessen i større grad være ulike. Studien undersøker hvordan ansatte i sol, vind og olje- og gass opplever prosessen og hvilke muligheter og hindringer den gir for å gjennomføre deres prosjekter.

Gjennom utredningen finner vi at egenskapene fra jerntriangelet (Atkinson, 1999) og konseptene i det handlingsbaserte perspektivet (Lundin og Söderholm, 1995) kan brukes til å skille prosjektene i de ulike verdikjedene fra hverandre og at bedriftens Stage-Gate-prosess i varierende grad skaper muligheter og hindringer for de ulike prosjekttypene. Generelt støtter våre konklusjoner behovet Cooper (2008) beskriver for flere varianter av Stage-Gate-prosessen for ulike typer prosjekter. Vi finner at bedriften i praksis allerede anvender flere versjoner av prosessen selv om det kun er en prosess som er formalisert i organisasjonen. Videre finner vi at måten prosessen er satt opp og brukes kan relateres til det Cooper beskriver som den tradisjonelle Stage-Gate-prosessen, selv om bedriften med fordel kunne benyttet en moderne prosess. Avslutningsvis finner vi at hindringene ved prosessen bunner ut i at organisasjonen i en årrekke har vært vant til å anvende prosessen på en bestemt måte.