SNFs publikasjonsserier


Type/nr Tittel og forfatter Last ned gratis
R01/22 Frafall i høyere utdanning - konsekvenser for arbeidsmarkedskarriere?
Julian Vedeler Johnsen og Astrid Oline Ervik
last ned
  Nesten en tredjedel av studentene som begynte i høyere utdanning i perioden 1993 til 2011 fullførte ikke en grad. For noen er mulighetene i arbeidsmarkedet så gode at det kan være fornuftig å ikke fullføre en grad, mens for andre kan frafall ha alvorlige konsekvenser. Vår spørreundersøkelse til elever i tredje året i videregående skole, studiespesialiserende programområde, viser at 83 % av elevene planlegger å begynne i høyere utdanning innen to år, og denne andelen varierer ikke med foreldrebakgrunn. Imidlertid viser våre analyser av registerdata fra 1993 til 2018 at studenter med innvandringsbakgrunn og med foreldre uten høyere utdanning har høyere sannsynlighet for frafall. De studentene som begynte i høyere utdanning, men ikke fullførte en grad innen ti år etter studiestart, har 10 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være i arbeid, 86 000 kr lavere arbeidsinntekt hvis de var i arbeid og 10 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å motta trygdeytelser, sammenlignet med de som fullførte innen normert tid. Samtidig hadde de i snitt bedre arbeidsmarkedsresultater enn de som hadde tilsvarende videregående opplæring, men ikke gikk videre til høyere utdanning. Ved å bruke instrumentvariabelmetoden viser vi at de som ikke fullførte høyere utdanning i snitt er negativt selekterte, sammenlignet med de som fullførte en grad, og at korrelasjonsanalysen vår derfor overdriver den negative sammenhengen mellom frafall og arbeidsmarkedsresultater. For studenter som er på marginen mellom å fullføre en grad og å hoppe av studiene finner vi en negativ, men ikke signifikant sammenheng mellom frafall og arbeidsinntekt og en positiv sammenheng mellom frafall og arbeidsdeltakelse og lavere sannsynlighet for å være trygdemottaker ti år etter studiestart.  
DOI
Pris  
Språk Skrevet på Norsk